Forord (fra engelsk bokutgave)

Wonca har samarbeidet med WHO siden 1980. Samarbeidet går egentlig enda lenger tilbake, til den første utgaven av "International Classification of Health Problems in Primary Care (ICHPPC)" utgitt av Wonca og det Amerikanske Sykehusforbundet i 1975, som var basert på 8. revisjon av International Classification of Diseases (ICD-8).

ICHPPC ble senere revidert for å samsvare med ICD-9 i form av ICHPPC-2, utgitt av Wonca og WHO i 1979. ICHPPC-2 ble formelt anbefalt av WHO pga. den gode overensstemmelsen med ICD-9. ICHPPC-2 ble utgitt på nytt i 1983 med definisjoner av de fleste termene, som "ICHPPC-2 defined".

I november 1978 inviterte WHO en liten gruppe eksperter med erfaring fra klassifikasjonsarbeid i primærhelsetjenesten til å delta i en arbeidsgruppe som skulle utvikle en klassifikasjon av kontaktårsaker i primærhelsetjenesten ("Reasons for Contact Classification"). De fleste ekspertene var allerede medlemmer i Woncas klassifikasjonskomité. Arbeidsgruppen ble oppfordret til - på fritt grunnlag - å planlegge dette arbeidet, uavhengig av føringene som lå i ICD-9. I april 1982 kom WHO med krav om at klassifikasjonen skulle være alfanumerisk, ha maksimum tre hovedtegn, være kompatibel med ICD-9, og med sykdomsdelen av ICD-10 som da var under utarbeidelse. I 1983 ble det imidlertid åpenbart at ICD-10 sannsynligvis ikke ville ha verken et format eller en struktur som ville stemme overens med den klassifikasjonen som ble utarbeidet av arbeidsgruppen, og som etter hvert ble hetende International Classification of Primary Care (ICPC).

I november 1985 arrangerte WHO et møte om klassifikasjon i primærhelsetjenesten. Utkastet til ICPC ble gjennomgått og diskutert i lys av de ulike behovene til medlemslandene i WHO og øvrige klassifikasjonsinitiativ i WHO, samt andre aktiviteter innen allmennmedisin på nasjonalt nivå. Møtet konkluderte med at den foreslåtte klassifikasjonen ikke oppfylte de kravene som lå i Alma-Ata-deklarasjonen, og som var anbefalt av World Health Assembly (WHA). Deltakerne mente klassifikasjonen var et supplement, men ingen erstatning for ICD. Siden WHO ikke ønsket å publisere klassifikasjonen i sin daværende form, ble den publisert i 1987 av Wonca.

Siden den gang har ICPC blitt stadig mer utbredt blant allmennpraktikere for å registrere egen virksomhet, og i enkelte land også til å klassifisere virksomhet på nasjonalt nivå og til å kartlegge bruken av trygdemidler pga. sykdom eller skader. Registrering av både pasientens opplevde helseproblem og legens endelige diagnose har gitt økt forståelse for allmennpraktikerens arbeid og av hvordan pasientene presenterer sine problem. ICPC legger også opp til registrering av "episodes of illness" - syketilfelle (sykdomsepisode) - som gir bedre mulighet til å kartlegge den totale aktiviteten i allmennpraksis.

Beslutningen om å utvikle en konverteringstabell fra ICPC-2 til ICD-10 og omvendt er svært kjærkommen, selv om bare ca. en fjerdedel av ICPC-kodene kan oversettes direkte til en tre- eller firetegns ICD-10-kode. Håpet er at disse konverteringstabellene kan gjøre det mulig for epidemiologer og andre forskere å sammenligne data kodet i henhold til ICPC med data fra andre kilder som har brukt ICD-10.

The Division of Health Situation and Trend Assessment i WHO, som er ansvarlig for vedlikehold og revisjoner av WHOs helserelaterte klassifikasjoner, setter pris på at de har fått bidra til utviklingen av oversettelsestabellene mellom ICD-10 og ICPC; og for muligheten til å kommentere ICPC-2 før publikasjon. Vi ser frem til å videreføre det nære samarbeidet mellom WHO og Woncas klassifikasjonskomité.

H.R. Hapsara
Direktør
Division of Health Situation and Trend Assessment
World Health Organization