|
ICPC-2 i Norge
Utviklingen av ICPC (International Classification of Primary Care) startet med at Verdensorganisasjonen for allmennmedisin (Wonca) i 1972 opprettet en internasjonal klassifikasjonskomité, WICC. Norge ved Bent Guttorm Bentsen var med helt fra starten. ICPC ble publisert første gang i 1987 og den norske utgaven kom ut i 1991. Norsk selskap for allmennmedisin (NSAM) fikk en lisensavtale med Wonca for 10 år. Rikstrygdeverket fastsatte at fra 1.10.1992 skulle alle primærleger bruke ICPC for koding av diagnoser på legeregningskort og sykmeldinger. Slik ble Norge det første landet som gjorde ICPC til en offisiell nasjonal standard. Et klassifikasjonssystem er imidlertid ikke noe man får i stand en gang for alltid. Ny medisinsk kunnskap, utvikling innen informasjonsteknologi og erfaring med klassifikasjonene skaper behov for justeringer og omlegginger. Den internasjonale ICPC-2 ble fullført og utgitt i bokform i 1998. En elektronisk utgave ble ferdigstilt i mars 2002 (ICPC-2-E). Allerede i 1996-98, med støtte fra Legeforeningens fond for kvalitetssikring, ble det gjennomført en utbedring av alfabetisk indeks. Etter ønske fra NSAM har Sosial- og helsedirektoratet nå tatt over ansvaret for ICPC-2. I 2002 bevilget direktoratet penger til oversettelse av ICPC-2, og oppdraget ble gitt til KITH. KITH har samarbeidet med NSAMs klassifikasjonsutvalg om oversettelse og tilpasning til norske forhold. I ICPC-2 har man forsøkt å rette feilene som forelå. Det er ikke gjort endringer i strukturen, men noen rubrikker er blitt lagt til, endret, flyttet, slettet eller slått sammen. I tillegg ble det i forbindelse med oversettelsen også funnet feil i den nye internasjonale engelske utgaven. Disse er rettet i norsk utgave og meldt til WICC. En oversikt over de vesentligste endringene finnes i vedlegg 2. Det er tre hovedendringer som følger med ICPC-2: Diagnostiske kriterierDet er blitt laget diagnostiske kriterier innbefattet inklusjons- og eksklusjons-kriterier for å understøtte mest mulig lik bruk og forståelse av diagnosene. I tillegg er det tilføyd noen merknader og henvisninger til andre diagnoser som bør vurderes (kapittel 6). Noen av kriteriene er internasjonalt anerkjente, men for mange diagnoser finnes ikke slike. Noen er slett ikke tilpasset allmennpraksis. I slike tilfeller har WICC utarbeidet egne kriterier. Ikke alle kriteriene er blitt slik som vi er vant med å forstå enkelte diagnoser i Norge, men slik blir det når man kompromisser seg frem i internasjonalt arbeid. Kobling til ICD-10
For å sammenligne statistikk og kommunisere effektivt elektronisk, har WICC utarbeidet en tabell som kobler ICPC-2 og ICD-10 (kapittel 11). Hver diagnoseterm i alfabetisk indeks har nå både en ICPC-2 og ICD-10 kode. Resultatet er at ICPC-2 har fått langt flere og mer spesifikke termer. Ved oversettelsen er ICPC-2 også blitt koblet til ICD-10 på den måten at man i størst mulig grad har forsøkt å harmonisere termene mellom disse to kodesystemene. Mange vil merke økt bruk av norske termer og stavemåter. Bruk av prosedyrekoderDet var opprinnelig tanken at komponentene 2-6 (prosedyrer) i ICPC bare skulle anvendes til prosesskoding. I Norge ble imidlertid noen av disse kodene raskt tatt i bruk til rubrisering av kontaktårsaker - for eksempel W301 Svangerskapskontroll og X311 Cytologiprøve. I ICPC-2 har komponent 1 (symptomer og plager) og 7 (sykdomsdiagnoser) blitt utvidet med nye rubrikker for helseundersøkelser, helseopplysning, risikofaktorer etc. som kontaktårsak og Svangerskapskontroll er flyttet til W781 og Cytologiprøve til A981. Det er å håpe at de nye rubrikkene er tilstrekkelige til at bruken av prosedyrekodene fra -30 til -69 opphører. Det overordnede målet med ICPC har vært å lage et verktøy som kan ordne og systematisere fagområdet allmennmedisin. I den kliniske hverdagen kan ICPC holde orden på informasjon i pasientjournalen. I forskning og fagutvikling gir ICPC en bedre forståelse av allmennmedisinens innhold. Sammenhengene mellom kontaktårsaker og diagnoser, sammen med diagnostiske og terapeutiske intervensjoner ved starten og i oppfølgingen av sykdomsforløp, danner basis for noe av det som er spesifikk allmenn-medisinsk kunnskap. De fleste bruker nå elektronisk pasientjournal (EPJ). Ønsket er derfor at bokutgaven av ICPC-2 snart blir overflødiggjort. Målet må være at veiledning, kriterier og koblinger blir inkorporert i EPJ så fullstendig og funksjonelt at ICPC-2 blir et utvidet hjelpemiddel i arbeidet med pasienter. Full utnyttelse av ICPC-2 som et klinisk verktøy får vi likevel ikke før EPJ blir problemorientert med en arkitektur som i bunnen bygger på omsorgsepisoder (se kapittel 3). Norsk oversettelsePå oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet har KITH ledet utviklingsprosjektet.
Følgende har deltatt i arbeidsgruppen: BrukerstøtteHenvendelser vedrørende ICPC-2 rettes til kodehjelp@kith.no, via feilmeldingsskjema på www.kith.no/icpc-2/ eller per telefaks: 73 59 86 11. |