2 Strukturen i ICPC
ICPC er basert på en enkel struktur med to akser: 17 kapitler basert på organsystemer langs den ene aksen, hver med en bokstavkode, og 7 identiske komponenter med en tosifret kode langs den andre aksen (figur 1).
Kodeverket presenteres som en tabell (kapittel 10). Overskriftene for komponentene 1 og 7 er gitt i sin helhet i hvert kapittel. Overskriftene for komponentene 2 til 6 er de samme i alle kapitlene og er bare ført opp en gang. Hvert felt har en tresifret kode, en tittel med begrenset lengde, og kodene til de tilsvarende ICD10-begrepene. De fleste begrepene har også inklusjons- og eksklusjonskriterier, og noen har "vurder"-termer og/eller merknad (se kapittel 6). Forkortelser er brukt så lite som mulig. Der begrepet "multiple" er brukt i ICPC, betyr det tre eller mer.
Det alfabetiske registeret til tabellen (kapittel 12) inneholder begreper fra alle komponenttitlene og inklusjonskriteriene. Denne er ikke ment å være fullstendig; kun termer som er i vanlig bruk i allmennpraksis er tatt med. De som leter etter termer som ikke finnes her kan bruke ICD-10 til å finne den relevante termen der, for så å gå via konverteringstabellen (kapittel 11) for å finne tilsvarende term i ICPC. En mer komplett tesaurus er utviklet av noen brukere, men en godkjent internasjonal utgave mangler foreløpig.
Fig. 1. Strukturen i ICPC: 17 kapitler og 7 komponenter
Selv om ICPC er omfattende nok til klassifisering av hovedelementene i allmennpraksis har den fortsatt begrensninger. Rubrikkene i komponent 2-6 er relativt brede og upresise. En klassifikasjon av medikamenter og legemidler er utviklet og er beskrevet i rapporten fra den europeiske studien,14 men den er ikke formelt godkjent. ICPC dekker ikke objektive funn ved den kliniske undersøkelse eller øvrige undersøkelser. Dette vil være gjenstand for ytterligere utviklingsarbeid.
Samleposter
Samleposter (diverse) er plassert til sist i hvert kapittel eller avsnitt. "INA" (ikke nærmere angitt) er implisitt for alle begrepene i denne kategorien. Det er nødvendig å kjenne grenselinjene mellom de ulike avsnittene i klassifikasjonen for å kunne bruke den riktig. Ved tvil konsulter alfabetisk indeks.
Praktisk bruk av morbiditets/diagnostiske data
Inntil nylig ble de fleste systematiske klassifikasjonssystemer først og fremst brukt til å samle data for helsestatistikk og helsepolitiske formål. Med utviklingen av elektroniske journalsystemer har systematisk klassifikasjon også i økende grad blitt tatt i bruk for å sortere og organisere informasjonen i journalen. Kravene til klassifikasjon og koding blir forskjellig avhengig av bruksområdet; journalføring krever en svært detaljert koding, mens statistiske formål er best tjent med aggregerte data i vel definerte kategorier basert på forekomst og betydning for helsepolitiske formål. ICPC ble utviklet med den siste typen bruk for øyet - den må dermed modifiseres for å kunne kode kliniske data direkte inn i pasientjournalen.
Subklassifisering og utvidelse av hierarkiet
Det er åpenbart at ingen internasjonal klassifikasjon kan dekke samtlige behov for enhver bruker; mange vil ha behov for å skille tilstander eller begreper som har felles kode. Dette krever vanligvis utvidede koder med tilleggstegn. Koding av den komplette medisinske journal krever vanligvis betydelig utvidelse.
Det anbefales at slike utvidelser så langt mulig følger prinsippene i ICD-10, eller at ICD-10-kodene brukes som utvidelseskoder direkte, slik at best mulig sammenheng mellom ulike datasett kan opprettholdes. Selv i denne situasjonen er det imidlertid vanligvis nødvendig med fritekst om den enkelte pasienten for å dekke kravene til en pasientjournal.17
Alvorlighet og funksjonsnivå
Informasjon om sykdommers alvorlighet og vurdering av funksjonsnivå kan registreres innenfor ICPC, og klassifikasjonssystemer for dette inngår i denne boken. Duke/Wonca Severity of Illness Checklist (DUSOI/Wonca) kan knyttes til termene i ICPC og brukes på de enkelte helseproblemene, i tillegg til at de kan summeres som et uttrykk for pasientens samlede helseproblemer (kapittel 7). COOP/Wonca funksjonsnivåvurdering er uavhengig av pasientens helseproblemer direkte, og er forklart i kapittel 8.