TERM | DEFINISJON / HENVISNING | FORKLARING / EVT. KILDEHENVISNING | STATUS | HISTORIKK |
Klinisk avdeling | Se Klinisk enhet. | | | |
Klinisk enhet | Organisatorisk enhet innenfor en helseinstitusjon som driver utredning, behandling og/eller rehabilitering. Se også Minste kliniske enhet | | | |
Kode | En bokstav- og/eller tallkombinasjon, eventuelt med skilletegn i form av f.eks. punktum eller mellomrom, som utvetydig representerer en kategori i et kodeverk. | | | |
Konsultasjon | Kontakt mellom helsepersonell og pasient. | En konsultasjon må i det minste bestå av en utredning og det er normalt en lege til stede. Som konsultasjon skal også medregnes kontakt med sykepleier som etter spesiell opplæring, delegasjon og veiledning fra legen utfører det samme arbeidet og har tilsvarende fasiliteter (kontor og utstyr) som legen. Det gjelder f.eks. diabetes- eller hypertensjonskontroll hos sykepleier. I barnepsykiatrien brukes termen også om rådføring mellom behandlende fagpersonale. | | |
Konsultasjonsserie | En sekvens av konsultasjoner innenfor samme henvisningsperiode. | | | |
Konsultasjonstype | Kategorisering av konsultasjoner etter hvordan kontakten foregår. Se også Kontakttype | | | |
Kontakt | Uavbrutt samhandling mellom pasient og helsepersonell hvor det utføres helsehjelp for pasienten. Eksempler: Konsultasjon hos primærlege, seanser under dagbehandling på poliklinikk eller sykehus, mm. Se også Kontaktepisode | Inkluderer også samhandlinger mellom pasient og helsepersonell innenfor et opphold (dag/døgnopphold) En kontakt kan være direkte eller indirekte (ved at noen taler på vegne av tjenestemottakeren, for eksempel i tilfeller innen barne- og ungdomspsykiatrien). | | |
Kontaktepisode | Sakstype i Kravspesifikasjon for elektronisk dokumentasjonsssystem for pleie- og omsorgstjenesten, som benyttes til å samle all informasjon registrert i journalen i forbindelse med en enkelt kontakt mellom tjenestemottakeren og pleie- og omsorgstjenesten | | | |
Kontaktform | Se Kontakttype. | | | |
Kontaktperson | Den helsearbeideren som har hovedoppgaven med å ta hånd om pasienten ved henvendelse. | | | |
Kontakttype | Kategorisering av kontakter etter hvordan kontakten skjer. | Denne termen anbefales ikke som betegnelse for ’Omsorgsnivå’ (jf. Definisjonskatalog for psykisk helsevern, 2001). | | |
Kontaktvarighet | Lengden på tidsperioden fra en kontakt starter til den avsluttes. | | | |
Kontaktårsak | Årsaken(e) som pasienten selv oppgir som grunn til kontakten eller henvendelsen til helsetjenesten. | Begrepene som skrives ned og deretter eventuelt blir klassifisert av helsepersonell, skal så nøyaktig som mulig svare til pasientens egen beskrivelse og være dekkende for hans/hennes behov eller krav om helsetjenester. | | |
Kurdøgn | Se også Oppholdsdøgn. | Begrepet brukes i økonomisk oppgjør mellom institusjoner. Antall kurdøgn er oppholdsdøgn + 1. | | |
Lege | Person som har medisinsk embetseksamen og autorisasjon eller lisens til å utøve legevirksomhet etter lov om helsepersonell. | | | |
Legemiddel | Stoffer, droger og preparater som rekvireres eller utleveres fra apotek for å brukes til å forebygge, lege eller lindre sykdom eller smerte, eller til ved innvortes eller utvortes bruk å påvise sykdom. Hva som regnes som legemidler er gitt i forskrifter etter lov om legemidler.
Synonymer: Medisin, Medikament. | Jf. Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek (FOR-1998-04-27-455) | | |
Liggetid | Se Oppholdstid og Oppholdsdøgn. | | | |
Medikamentell behandling | Behandling av sykdom ved hjelp av legemiddel. | Legemidler kan enten bli administrert av legen selv eller ved at pasienten får utskrevet resept. Inkluderer også veiledning om bruk av reseptfrie medikamenter. | | |
Melding | Opplysninger som virksomheter eller helsepersonell i helsevesenet etter bestemmelser i lov eller i medhold av lov i gitte situasjoner er pliktig til å rapportere | Det omfatter blant annet melding om dødsfall, melding om fødsel, nyoppdaget krefttilfeller, enkelte infeksjonssykdommer, medikamentmisbruk, yrkessykdommer/skader, sykmelding, vaksinasjoner, bivirkninger og tilfeller regulert av barnevernloven. | | |
Minste funksjonelle kliniske enhet | Se Minste kliniske enhet. | | | |
Minste kliniske enhet | Laveste organisatoriske enhet innenfor en helseinstitusjon hvor det utføres utredning, behandling og/eller rehabilitering av pasienters helserelaterte problemer. | | | |
Mottaksdato | Dato for mottak av ekstern henvisning/søknad ved helseinstitusjonen. | Jf. Rundskriv I‑16/2006. | | |
Omsorg | De kvalitative elementene som inngår i den hjelp og de tjenester som ytes og som ytrer seg ved at legen eller medarbeider på profesjonell og forpliktende måte viser forståelse og innlevelse, trøster og gir støtte, avlaster skyldfølelse og ansvar. | | | |
Omsorgsepisode | Et sammenhengende tidsrom hvor pasienten får helsehjelp ved én og samme helseinstitusjon for ett og samme helseproblem. Synonym: Episode. | I rapportering av pasientaktivitet fra spesialisthelsetjenesten (NPR-meldingen) er en omsorgsepisode enten en poliklinisk konsultasjon, et dagopphold eller et døgnopphold. Dette begrepet skiller seg fra Episode-begrepet i definisjonskatalogen for allmennlegetjenesten, versjon 1.0. | | |
Omsorgsnivå | Kategorisering av tiltak etter tidsforbruk og grad av ressursinnsats. | I § 3 i forskrift om ventelisteregistrering benyttes disse nivåene: innleggelse, dagbehandling og poliklinisk behandling. | | |
Omsorgsperiode | Se Henvisningsperiode. | | Ikke lenger i bruk, erstattet av Henvisningsperiode | |
Oppholdsdøgn | Se også Oppholdstid og Behandlingstid. | Antall oppholdsdøgn er antall døgn en pasient er innlagt. Kan beregnes på grunnlag av Oppholdstid. | | |
Oppholdstid | Den tiden en pasient oppholder seg ved en helseinstitusjon fra innskriving til utskriving. Se også Behandlingstid og Oppholdsdøgn. | Inkludert i denne tiden regnes også tiden fra pasienten er utskrivingsklar (se merknad til begrepet Behandlingstid) og til utskrivning. | | |
Oppholdstype | Kategorisering av innleggelser. | | | |
Opphold ved helseinstitusjon | Sammenhengende opphold hvor en pasient mottar helsehjelp ved en helseinstitusjon for en eller flere helserelaterte problemer. Se også Sykehusopphold, Helseinstitusjon, Opphold ved minste kliniske enhet, Minste kliniske enhet. | Inkluderer foruten opphold og behandlinger for inneliggende pasienter også dagbehandlinger ved poliklinikk, men ikke polikliniske konsultasjoner/behandlinger. | Ny | |
Opphold ved minste kliniske enhet | Sammenhengende opphold ved samme minste kliniske enhet for en pasient. | Oppholdet løper fra innskriving til utskriving. Midlertidig fravær (f.eks. permisjon eller kortvarig opphold på skjermingsenhet) medfører ikke avslutning av oppholdet. Begrepet er ment å fange opp aktivitetsdata på laveste mulige organisatoriske nivå. | Ny | |
Organisatorisk enhet | Enhet innenfor en organisasjon som har en fast ledelse og personalgruppe, og bestemte oppgaver innenfor organisasjonen. Se også Minste kliniske enhet. | | Ny | |