Selvtest i medisinsk koding
Velkommen til selvtest i medisinsk koding. Disse spørsmålene er ment å brukes sammen med årets Kodeveiledning utgitt av Helsedirektoratet og skal støtte forståelsen av diagnosekoding med ICD-10. Denne testen krever at JavaScript er aktivert i nettleseren. Å besvare de systematiske spørsmålene i denne utgaven kan anslagsvis ta 30-60 minutter, avhengig av hvor mye man slår opp i kodeveiledningen og i ICD-10. Kodeveiledningen ligger på vår kodeveiledningsside.
Emner i testen
Velg emner fra menyen til venstre. Emnene følger de første kapitlene i kodeveiledningen, og det anbefales å gjennomgå dem i rekkefølge. I delene Hva er medisinsk koding - en introduksjon til Fra tilstand til kode er det en rekke systematiske spørsmål som skal illustrere viktige prinsipper i og teste forståelsen av de tilsvarende delene av kodeveiledningen. I delen Blandede spørsmål kan du få tilfeldig valgte spørsmål som skal gi trening i koding. Disse forutsetter at de tidligere emnene er kjent. De første delene av testen kan stort sett besvares ut fra kodeveiledningen alene. Senere spørsmål krever at man bruker selve kodeverket. Vi anbefaler da bruk av søkeverktøyet FinnKode.
Typer av spørsmål
Spørsmålene er av flere typer. Når det er flere svaralternativer du kan velge mellom, svarer du ved å klikke på ett av dem. I en annen type svarer du på ved å skrive inn svaret i en boks og trykke Enter. Noen spørsmål inneholder flere bokser du kan skrive inn svar i, f.eks. flere koder, da må du klikke på Svar-knappen til slutt for å svare. Det samme må du gjøre hvis spørsmålet inneholder flere bokser du kan hake av i. I alle tilfeller får du se om svaret var riktig eller galt, og ofte en kommentar. Noen spørsmål består av flere deler. Når du har besvart ett spørsmål i en slik serie vil du få se neste.
Resultater
Nederst på hver side med spørsmål ser du hvor mange av spørsmålene du har besvart på denne siden, og hvor mange som var riktige. Ved å klikke på Dine testresultater får du en samlet oversikt for alle sidene, både systematiske og blandede spørsmål. Det er bare det første svarforsøket på et spørsmål som teller, men du kan etterpå klikke på andre alternativer eller skrive inn andre forslag om du vil. Dette kan være nyttig, siden det ofte er de gale svarene som gir den mest utfyllende forklaringen på hvordan man finner riktig svar.
Dersom du vil starte testen helt på nytt kan du klikke på knappen Nullstill testen i menyen til venstre. Da nullstilles alle resultater og alle svar du har valgt lukkes. Det samme skjer når du åpner testen på nytt.
Hva er medisinsk koding - en introduksjon
Hva menes med medisinsk koding? (Klikk på riktig alternativ)
Å kryptere sensitiv pasientinformasjon slik at den ikke kan leses av uvedkommende
Feil. Koding har ingen ting med kryptering å gjøre i denne sammenhengen
Å beskrive diagnoser, undersøkelser og behandling med spesielle koder
Riktig, med en kode mener vi her en kort kombinasjon av bokstaver, tall og tegn som kan brukes til å oppsummere medisinske diagnoser eller prosedyre
Hva er den viktigste fordelen med å bruke en kode fremfor en diagnosetekst?
Koden tar mindre plass
Riktignok tar en kode mindre plass, men det er ikke av stor betydning
Koden betyr det samme overalt
Riktig, en kode betyr det samme overalt hvor den brukes, for eksempel i ulike land
Hva er i praksis det viktigste formålet for medisinsk koding i spesialisthelsetjenesten i Norge i dag?
Finansiering av spesialisthelsetjenesten
Feil, rapporterte koder brukes i finansiering, men dette er ikke hovedformålet
Utarbeide statistikk over dødsårsaker i Norge
Koder brukes til dette, men det er bare et mindre område
Rapportering av aktivitet i spesialisthelsetjenesten til Norsk pasientregister
Riktig. Norsk pasientregister har som hovedformål å danne grunnlag for administrasjon, styring og kvalitetssikring av spesialisthelsetjenester, herunder den aktivitetsbaserte finansieringen. I tillegg skal det bidra til medisinsk og helsefaglig forskning, danne grunnlag for etablering og kvalitetssikring av sykdoms- og kvalitetsregistre og bidra til kunnskap som grunnlag for forebygging av ulykker og skader. Koder som rapporteres til NPR brukes til alt dette.
Epidemiologi
Epidemiologi handler om å holde oversikt over sykdomsforekomst i befolkningen. I Norge er ikke dette hovedformålet med rapporteringen av koder til Norsk pasientregister, selv om kodene til en viss grad kan brukes som epidemiologiske data. På grunn av reglene for rapportering, får vi bare data for tilstander som er av betydning for det aktuelle oppholdet som kodes.
Hvem mottar kodene som rapporteres etter at en pasient har vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten?
Det aktuelle regionale helseforetaket
Feil
Helsetilsynet
Feil
Norsk pasientregister
Riktig, NPR mottar rapporter fra alle Helseforetak hvert tertial der det for hvert pasientopphold er oppgitt både koder og diverse administrative opplysninger om oppholdet
De medisinske registre som har interesse av aktiviteten under oppholdet, for eksempel Kreftregisteret eller Medisinsk fødselsregister
Feil, disse registrene mottar foreløpig informasjon på annen måte
Hvilket kodeverk brukes for å kode diagnoser på sykehus?
ICPC-2
Feil, ICPC-2 brukes i primærhelsetjenesten
NCMP
Feil, NCMP er et prosedyrekodeverk, og inneholder ikke koder for diagnoser
ICD-10
Riktig. ICD-10 brukes for dette i spesialisthelsetjenesten
Hvilket kodeverk inneholder koder for kirurgisk fjerning av galleblæren?
NCSP
Riktig, dette er det kirurgiske prosedyrekodeverket
NCMP
Feil, NCMP inneholder koder for ikke-kirurgiske prosedyrer
Hvilket kodeverk inneholder kode for glukosebelastningstest?
NCSP
Feil, en slik medisinsk prosedyre vil finnes i NCMP
NCMP
Riktig, dette er en typisk medisinsk prosedyre, som finnes i det medisinske prosedyrekodeverket
Med hvilket kodeverk kan du kode legemidler som er brukt?
NCMP
Feil, NCMP er det medisinske prosedyrekodeverket. En del av kodene her kan eller skal ha kode for legemiddel som tilleggskode, men legemiddelet kodes ikke med NCMP
ATC
Riktig, Anatomisk terapeutisk kjemisk legemiddelregister inneholder koder for så godt som alle legemidler og andre substanser som brukes ved undersøkelser eller behandling
ICPC-2
Feil, dette er diagnosekodeverket som brukes i primærhelsetjenesten
Hva er hovedprinsippet for diagnosekoding for et sykehusopphold?
All informasjon om pasientens nåværende sykdommer som kan ha interesse for epidemiologi skal kodes
Feil, dette vil gi data som kan brukes til å lage oversikt over prevalens av sykdommer (forekomst av alle sykdommer hos alle pasienter som behandles eller undersøkes ved sykehuset), men vi bruker ikke kodingen til dette formålet i Norge
Bare informasjon om nye sykdommer som er diagnostisert under oppholdet skal kodes
Feil
Bare sykdommer som relevante for oppholdet skal kodes
Riktig. Hva dette innebærer er nærmere forklart i kapitlet Valg av hovedtilstand og andre tilstander i kodeveiledningen
En diagnose og en diagnosekode kan i praksis brukes om hverandre, forskjellen er at diagnosekoden er kortere og standardisert og betyr derfor det samme i alle land
Riktig
Nei, en diagnose er en spesifikk beskrivelse av en sykdom, mens en diagnosekode ofte er uspesifikk, siden et diagnosekodeverk bare inneholder et begrenset antall koder som skal dekke et mye større antall mulige diagnoser
Feil
Det stemmer, samme diagnosekode vil ofte brukes for flere mer eller mindre like sykdommer, siden vi har mange færre diagnosekoder enn kjente sykdommer
Siden kodetekstene er standardiserte for hver kode, er det de som bør brukes når diagnoser skrives på epikriser
Feil
Det stemmer. Kodetekster er ofte mye mer uspesifikke enn den kliniske diagnosen og gir mye mindre informasjon, derfor bør de ikke brukes til annet enn å lete frem riktig kode. Den som mottar en epikrise vil ha mye mer utbytte av selve diagnoseteksten
Riktig
Feil, for å få med standardisert informasjon om hvilken tilstand det gjelder, holder det å bruke diagnosekoden. Den som mottar en epikrise vil ha mye mer utbytte av å lese den kliniske diagnosen enn den standardiserte og ofte uspesifikke kodeteksten
Valg av hovedtilstand og andre tilstander
Er en tilstand det samme som en sykdom?
Nei, en tilstand kan omfatte en rekke ting, både sykdommer, symptomer, risikofaktorer og fysiologiske tilstander
Riktig
Nei, med en tilstand menes både sykdommer og symptomer som enten er blitt undersøkt eller behandlet under sykehusoppholdet
Feil, en tilstand kan omfatte mer enn sykdommer og symptomer, og er ikke knyttet bare til hva som er undersøkt eller behandlet
Ja, i praksis kan tilstand og sykdom brukes synonymt
Feil, en tilstand i den betydning vi bruker det i diagnosekoding omfatter mye mer enn bare sykdommer
Hva menes med hovedtilstand for et opphold?
Den tilstanden som har krevd mest ressurser
Feil, ressursbruk er ikke det som først og fremst bestemmer hovedtilstanden, selv om hovedtilstanden i praksis svært ofte vil være den mest ressurskrevende tilstanden
Den tilstanden som har vært viktigst for pasienten å få undersøkt eller behandlet
Feil. Denne tilnærmingen brukes ikke for å bestemme hovedtilstand
Den medisinsk alvorligste tilstanden
Feil. En alvorlig tilstand kan være raskt overstått og kreve lite ressurser og trenger ikke bli hovedtilstand
Det helsehjelpen hovedsaklig er gitt for
Riktig. I definisjonen av hovedtilstand er hovedkriteriet hva helsehjelpen hovedsakelig er gitt for
Er det tillatt å velge mer enn én tilstand som hovedtilstand for et opphold?
Nei, det skal alltid velges kun én tilstand som hovedtilstand
Riktig. Man kan aldri ha flere hovedtilstander
Ja, unntaksvis kan flere tilstander settes som hovedtilstander dersom man ikke kan skille dem ved hvilken som har krevd mest helsehjelp eller mest behandlingsressurser medisinsk sett
Feil. Det er bare én tilstand som kan være hovedtilstand
Visse tilstander kan man regne med at alltid har betydning for et opphold, slik som diabetes type 1 eller hjertesvikt, og slike skal alltid tas med under andre tilstander
Feil
Det stemmer. Det finnes ingen slik generell regel i Norge
Riktig
Nei, det finnes ingen slik generell regel i Norge. Det må være gjort en bevisst vurdering om at en tilstand har hatt betydning for oppholdet for at den skal tas med under andre tilstander
En pasient har en tilleggssykdom som du tror kan ha vært av betydning for oppholdet, for eksempel fordi den har medført ekstra liggetid eller at en annen behandling enn den vanlige er valgt. Imidlertid er det ikke nevnt noe om tilleggssykdommen i journalen, annet enn i listen over pasientens kjente sykdommer i innkomstjournalen. Er det likevel riktig å ta den med under andre tilstander?
Ja
Nei, det kreves at det skal være dokumentert i journalen at en tilstand skal ha hatt reell betydning for at den skal kunne tas med under andre tilstander. I et slikt tilfelle er journalføringen mangelfull, og det beste vil være å få oppdatert journalen slik at de vurderingene som faktisk er gjort også beskrives i journalen. Da kan også tilstanden tas med under andre tilstander
Nei
Det er riktig. Hvis en tilstand har hatt så stor betydning for oppholdet at den skal tas med under andre tilstander, kreves det også at denne betydningen må være dokumentert i journalen
Kan en tilstand som er direkte forårsaket av en annen tas med under andre tilstander, for eksempel hjertesvikt etter hjerteinfarkt?
Nei, ved en slik direkte årsakssammenheng er det bare årsaken som skal kodes, i dette tilfellet hjerteinfarkt
Feil, vi har ingen regler for hvordan slik årsakssammenheng mellom tilstander påvirker valg av hovedtilstand eller andre tilstander
Ja
Riktig, årsakssammenheng mellom tilstander har ingen betydning for dette
Ja, hvis den har krevd minst like mye behandlingsressurser medisinsk sett som tilstanden den er forårsaket av
Feil, bruk av behandlingsressurser har ingen ting å gjøre med dette
En pasient innlegges for en sykdom, for eksempel lungebetennelse. Under oppholdet får han en ny sykdom som ikke har noen forbindelse med det han ble innlagt for, for eksempel hjerneblødning. Kan den nytilkomne sykdommen da bli hovedtilstand?
Nei, ikke når den ikke var til stede ved innleggelsen. Bare tilstander som var kjent ved innleggelsen kan bli hovedtilstand
Feil, det er ikke noe krav om at en tilstand skal ha vært til stede ved innleggelsen for at den skal kunne velges som hovedtilstand
Ja, så lenge den ikke har noen forbindelse med innleggelsesårsaken kan den bli hovedtilstand
Feil. Om en sykdom har noen forbindelse med innleggelsesårsaken har ingen ting å si for om den kan bli hovedtilstand eller ikke
Ja
Riktig. Hvorvidt en tilstand oppstod før eller etter innleggelsen, og hvilken forbindelse den har med innleggelsesårsaken har ingen betydning for om den kan bli hovedtilstand eller ikke
En pasient innlegges for lungebetennelse og får 4 dagers intravenøs penicillinbehandling. Dag 2 finner man også en blærekatarr, som tablettbehandles. Hva skal være hovedtilstand?
Blærekatarr
Feil, helsehjelpen under oppholdet gis åpenbart hovedsakelig for lungebetennelsen
Lungebetennelse
Riktig, blærekatarr er en ubetydelig tilstand i forhold til lungebetennelsen
En yngre pasient innlegges med akutt sterk hodepine. Man finner en subaraknoidalblødning (en type hjerneblødning) som årsak. Hvordan skal tilstander under oppholdet velges?
Hodepine som hovedtilstand siden det var innleggelsesdiagnosen
Feil, det er ingen regel som sier at innleggelsesdiagnosen skal bli hovedtilstand
Blødningen som hovedtilstand og hodepine som annen tilstand
Feil, hodepine er et vanlig og forventet symptom ved slik blødning og denne typen symptomer skal ikke kodes
Blødningen som eneste tilstand
Riktig, hodepine er et vanlig og forventet symptom som ikke skal kodes
Dagen etter at en pasient er laparoskopisk operert for blindtarmsbetennelse blir han betydelig verre med magesmerter og feber. Ikke lenge etter blir han så reoperert med åpen laparotomi og man finner tarminnhold i bukhulen, som antas å skyldes perforasjon av tarm under den første operasjonen. Dette medfører i tillegg antibiotikabehandling og flere døgns liggetid. Hva skal hovedtilstanden for dette oppholdet være?
Blindtarmbetennelse, siden dette var grunnen til innleggelse og komplikasjoner ikke skal være hovedtilstand
Feil. Som tidligere nevnt, trenger det ikke være noen sammenheng mellom innleggelsesårsak og hva som skal være hovedtilstand. I tillegg har vi ingen regel i Norge som utelukker komplikasjoner fra å bli hovedtilstand, hverken behandlingskomplikasjoner eller direkte komplikasjoner til selve sykdommen
Tarmperforasjon med peritonitt som komplikasjon til operasjon, siden mesteparten av oppholdet gikk med til å behandle dette
Det er riktig svar i forhold til definisjonen av hovedtilstand som gjelder i Norge for rapportering til Norsk pasientregister
En mann med betydelig psykisk utviklingshemming innlegges med halsbetennelse som har medført at han er blitt dehydrert. Han får tre dager med intravenøs antibiotika og væske. Under oppholdet krever han betydelig oppfølging i det han trenger hjelp til alt stell og det må overvåkes at han ikke vandrer ut eller river ut veneflonen. Hvilken plass skal utviklingshemmingen ha blant tilstandene som skal kodes?
Den skal være hovedtilstand, ut fra regelen om at hovedtilstanden er det helsehjelpen hovedsakelig er gitt for under oppholdet
Feil. Når en kjent tilstand bare behandles på vanlig måte og det ikke gjøres noen ekstra undersøkelser av den, skal den ikke velges som hovedtilstand
Den skal tas med som annen tilstand
Riktig. Den har krevd mye ekstra arbeid og kan ha påvirket både behandling og liggetid. Dette må imidlertid være dokumentert i journalen for at den skal kodes
Den skal ikke kodes, fordi det ikke gjøres noen undersøkelser av denne tilstanden, og ikke gis noen behandling for den
Feil. Selv om det verken gis noen spesifikk medisinsk behandling av tilstanden eller gjøres noen undersøkelser av den, har den krevd betydelig oppfølging fra personalet. Det kan også hende at den har påvirket valg av behandling og forlenget liggetiden, men alt dette må være dokumentert i journalen
Introduksjon til ICD-10
Hva er ICD-10?
Et felles europeisk kodeverk for koding av sykdommer og beslektede helseproblemer
Feil, ICD-10 er internasjonalt, ikke bare europeisk
Et internasjonalt kodeverk for koding av sykdommer
Feil, det er ikke bare sykdommer, men også andre typer tilstander (som symptomer og kontaktårsaker) som kan kodes med ICD-10
Et internasjonalt kodeverk for koding av sykdommer, symptomer, årsaker til kontakt med helsevesenet m.m.
Riktig. ICD-10 inneholder alt dette og brukes i mange land over hele verden
Hvordan er kapittelinndelingen i ICD-10?
Med ett kapittel for hvert organ eller organsystem
Nei, mange kapitler har ingen forbindelse med spesifikke organer eller organsystemer
Tilsynelatende vilkårlig med en blanding av organspesifikke kapitler og kapitler som dekker visse typer sykdommer og andre typer tilstander
Riktig, prinsippene for inndelingen har forandret seg lite siden de første utgavene av ICD, og går både på hvor allmennfarlige sykdommene regnes for å være, hvilke organer de rammer, om de er medfødte eller ikke, spesifikke forhold hos pasienten som graviditet, og så videre
Etter type sykdom, der smittsomme sykdommer kommer først, etterfulgt av svulster osv.
Feil, i de første kapitlene er organiseringen slik, men fra kapittel VI (sykdommer i nervesystemet, G-koder) endrer dette seg til å dreie seg om bestemte organer i hvert kapittel, og senere andre inndelinger igjen
Hvor mange kapitler har ICD-10? (Skriv inn tallet og trykk Enter)
22
Riktig
Feil, 22 kapitler
Hva er en kategoriblokk i ICD-10?
En fast inndeling innen hvert kapittel på ti og ti tretegnskoder, for eksempel A00-A09, A10-A19
Feil, kategoriblokker inneholder ulike antall koder, og kodene innen en blokk har dessuten noe felles
En inndeling innen hvert kapittel av serier av koder som har noe til felles
Riktig, kategoriblokker kan ha varierende størrelse, og inndelingen går på fellestrekk ved kodene, for eksempel anatomisk lokalisasjon
Hvordan er en ICD-10-kode bygd opp?
Med en bokstav først, etterfulgt av som oftest 2 eller 3 sifre
Riktig. I Norge brukes riktignok for noen koder en bokstav i stedet for et siffer som tredje tegn i koden, og utenom ved registrering i datasystemer tar man med et punktum som skille mellom tredje og fjerde tegn i koder med mer enn tre tegn
Av 4 sifre
Feil, tidligere versjoner av ICD brukte koder som hovedsakelig var bygd opp bare av sifre
Av 4 bokstaver etterfulgt av 2 sifre
Feil, denne oppbygningen brukes for NCMP-koder
All viktig informasjon om bruken av en kode finnes enten i kodeteksten eller underteksten til koden
Ja
Nei. Slik informasjon finnes her, men noen ganger også i den tilhørende kategoriblokken samt i innledningen til kapitlet koden står i. Hvis koden er en 4- eller 5-tegnskode kan også informasjon stå i forbindelse med 3-tegnskoden, som står foran 4-tegnskodene
Nei
Riktig. Viktig informasjon kan finnes på flere nivåer i kodeverket, fra tretegnskoden oppover til kapittelinnledningen
Hvis en kode har fire tegn, er det tillatt å bare bruke de tre første
Feil, det er ingen generell regel. Det vil for slike koder fremgå av underteksten om alle fire tegn må brukes eller ikke
Feil, alle fire tegn skal alltid brukes
Feil, alle fire tegn skal alltid brukes
Korrekt
I hvilket kapittel kodes de fleste infeksjonssykdommer (angi romertall)?
I
Korrekt
Feil, i kapittel I, Visse infeksjonssykdommer og parasittsykdommer (A- og B-koder)
I hvilket kapittel kodes psykiske lidelser (angi romertall)?
V
Korrekt
Feil, i kapittel V, Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser (F-koder)
I hvilket kapittel (angi romertall) kodes medfødt hull i hjerteskilleveggen (atrie- eller ventrikkelseptumdefekt)?
XVII
Korrekt, selv om hjertesykdom hovedsakelig kodes i kapittel IX, Sykdommer i sirkulasjonssystemet, kodes slike medfødte misdannelser i kapittel XVII, Medfødte misdannelser, deformiteter og kromosomavvik (Q-koder)
Feil, slike medfødte misdannelser kodes i kapittel XVII, Medfødte misdannelser, deformiteter og kromosomavvik (Q-koder)
I hvilket kapittel kodes de fleste sykdommer i svangerskapet?
XV
Riktig
Feil, i de fleste tilfeller brukes en kode fra kapittel XV (O-koder) som eneste eller første kode både under svangerskap, fødsel og i barseltid
I hvilket kapittel kodes hypertyreose?
IV
Riktig
Alle typer stoffskifteforstyrrelser og hormonforstyrrelser kodes i kapittel IV (E-koder)
Hvilken bokstav begynner kodene for urinveisinfeksjoner med?
N
Riktig
Urinveisinfeksjoner kodes ikke i kapittel I men i det organspesifikke kapitlet for urinveier, XIV. Kodene her begynner med N
Hva er første bokstav i koden for Downs syndrom?
Q
Riktig
Medfødte syndromer med misdannelser kodes i kapittel XVII, kodene her begynner med Q. Riktignok medfører Downs syndrom psykisk utviklingshemming, som kodes i kapittel V (F-koder), men her velger vi den mest spesifikke koden for syndrom som skyldes kromosomforstyrrelse. En F-kode kan imidlertid brukes i tillegg for å angi grad av utviklingshemming
I hvilket kapittel kodes Parkinsons sykdom?
VI
Riktig
Dette er en organisk sykdom i hjernen, og hovedregelen er da at den kodes i kapittel VI
Et barn fødes undervektig pga. nedsatt morkakefunksjon i siste del av svangerskapet. Hvilken bokstav begynner denne koden med?
P
Riktig
Tilstander som oppstår i perinatalperioden (som inkluderer siste del av svangerskapet) kodes som hovedregel i kapittel XVI, P-koder
Hvilken bokstav begynner koden for forhøyet natrium i blodet med?
R
Riktig
Dette er et unormalt laboratoriefunn. Slike har koder i kapittel XVIII, R-koder, i likhet med unormale røntgenfunn og ulike symptomer. Hvis mulig skal man oftest kode selve tilstanden som forårsaker det unormale funnet eller symptomet i stedet, når denne er kjent
I hvilket kapittel koder vi skader som er resultat av en fallulykke?
XIX
Riktig
Skader av ytre årsaker kodes i kapittel XIX (S- og T-koder)
Viktige begreper og prinsipper i ICD-10
Hva menes med multippel koding?
At man bruker flere koder for å kode én tilstand
Riktig. En kombinasjon av to eller flere koder brukes for å kode én tilstand
At man koder mer enn én tilstand
Feil, det er ofte flere tilstander som skal kodes, men det har ingen ting med multippel koding å gjøre
At flere tilstander beskrives med én enkelt kode
Feil. Det finnes koder i ICD-10 som kan dekke flere tilstander samtidig, for eksempel flere samtidige skader, men da er hovedregelen at om en slik samlekode brukes først, skal man om mulig bruke en mer spesifikk kode for hver enkelt tilstand i tillegg
Hva er hensikten med multippel koding?
Å kunne kode de mest kompliserte tilstandene best mulig
Feil. Vi har ikke noe mål for hvor komplisert en tilstand er, og en tilstand som må sies å være enkel, blærekatarr, kan godt kodes ved multippel koding når vi legger til en kode for bakterien som er årsak
At man for hvert fagfelt skal kunne samle alle koder i ett kapittel, og bruke tilleggskoder der det er nødvendig
Feil, selv om en slik tanke er noe av bakgrunnen for sverd/stjernesystemet
Først og fremst å øke mengden eller spesifisiteten av informasjon kodingen gir
Det er riktig. Oftest vil kodene som brukes gi ulik informasjon om tilstanden, og når de kombineres får vi ofte både mer informasjon totalt og mer spesifikk informasjon, for eksempel når vi kombinerer en kode med hvor en infeksjon sitter med en kode for hvilken bakterie den skyldes
Hva er hensikten med sverd/stjernesystemet?
Å bruke koder fra to forskjellige kapitler for å beskrive én tilstand mest mulig presist
Feil. I de fleste tilfeller er dette hensikten med multippel koding, men for sverd/stjernesystemet er en stjernekode noen ganger mer uspesifikk og gir mindre informasjon enn sverdkoden den brukes sammen med
Å lettere kunne lage statistiske analyser av sykdommer innen bestemte organer/organsystemer
Riktig. Sykdommer som kan ramme ulike organer har ofte en stjernekode i kapitlet for det enkelte organet/organsystemet. Det er imidlertid svært varierende hvor mye informasjon denne koden gir, alt fra nøyaktig hvilken sykdom det er snakk om, til at det bare er affeksjon av dette organet pga. sykdom som er klassifisert annet sted
Ved hvilke av disse typene tilstander er det ikke vanlig å bruke multippel koding? (Kryss av og klikk på svarknappen)
Helt riktig
Feil. Lungesykdommer og symptomer kodes oftest med enkle koder, bortsett fra f.eks. når en sverd/stjernekombinasjon brukes.
For sykdommer som ikke er spesifikke for svangerskapet brukes ofte en nokså uspesifikk kode fra slutten av kapitlet kombinert med en vanlig, mer spesifikk kode for sykdommen fra et annet kapittel. For mange infeksjoner kan man bruke en tilleggskode for å angi hvilken mikroorganisme som er årsak til infeksjonen. For skader skal det brukes en tilleggskode for årsaken til/omstendighetene rundt skaden. Forgiftninger skal ha en årsakskode for forgiftningen, ATC-kode hvis det er en medikamentforgiftning, og i tillegg kan man legge til koder for tilstander som er resultat av forgiftningen, for eksempel nyresvikt
Du skal kode systemisk lupus erytematosus (SLE) som har keratitt (hornhinnebetennelse) som komplikasjon. Du har funnet følgende kode:
M32.1† Systemisk lupus erythematosus med affeksjon av nærmere bestemt organ eller system
- Libman-Sacks' endokarditt (I39.-*)
- Lupusperikarditt (I32.8*)
- Systemisk lupus erythematosus med:
- lungeaffeksjon (J99.1*)
- nyreaffeksjon (N08.5*, N16.4*)
- cerebral arteritt (I68.2*)
- encefalitt, myelitt og encefalomyelitt (G05.8*)
Nei, øyeaffeksjon er ikke nevnt i underteksten
Feil, i underteksten er slike lister og inklusjonsmerknader bare eksempler på hva som kan kodes med denne koden, ikke fullstendige lister over det
Ja
Riktig, slike lister i underteksten inneholder bare eksempler, og det kan ofte finnes andre tilstander som også hører med men som ikke står der
En pasient er behandlet for en analfistel med abscess. Du finner koden K60.3 Anal fistel, som ser riktig ut. Kan denne brukes uten videre?
Nei
Riktig, uansett må man kontrollere undertekster på høyere nivåer, både for tretegnsnivå, kategoriblokk og kapittel, med mindre man kjenner koden godt fra før. I dette tilfellet har tretegnskoden K60 undertekst Ekskl: med abscess eller cellulitt (K61.-)
, som viser at en av K61-kodene skal brukes i stedet
Ja, når kodeteksten stemmer så godt overens med diagnosen kan den brukes
Nei, med mindre man kjenner koden godt fra før må man sjekke undertekstene på høyere nivåer opp til kapittelinnledningen. I dette tilfellet har tretegnskoden K60 undertekst Ekskl: med abscess eller cellulitt (K61.-)
, som viser at en av K61-kodene skal brukes i stedet
En pasient har malignt melanom i hodebunnen. Kan dette kodes med C43.4 Malignt melanom i hodebunn og på hals?
Nei, denne kodeteksten sier at koden bare skal brukes når melanomet finnes både i hodebunnen og på halsen, det må kodes med en kode som bare omfatter hodebunnen
Feil. Når ordet og forekommer i kodetekster slik skal det leses som og/eller, dvs. at denne koden kan brukes både når melanomet finnes i hodebunnen, på halsen, eller begge steder
Ja
Riktig. Ordet og betyr i denne sammenhengen det samme som og/eller, dvs. at denne koden kan brukes både når melanomet finnes i hodebunnen, på halsen, eller begge steder
Vi skal finne kode for meningitt med meningokokker. Under tretegnskoden G00 Bakteriell meningitt, ikke klassifisert annet sted har vi disse kodene:
G00.1 Pneumokokkmeningitt
G00.2 Streptokokkmeningitt
G00.3 Stafylokokkmeningitt
G00.8 Annen spesifisert bakteriell meningitt
- Meningitt som skyldes:
- Escherichia coli
- Klebsiella
- Klebsiella pneumoniae
Kan dette kodes som G00.8 eller G00.9?
Ja, som G00.8, siden vi vet hvilken spesifikk bakterie meningitten skyldes
Feil. Hvis G00 hadde bare hatt tekst Bakteriell meningitt ville G00.8 vært riktig. I dette tilfellet må vi først sjekke om meningokokkmeningitt er klassifisert noe annet sted, og da kommer vi til å finne at G01 er mer spesifikk
Ja, som G00.9, siden meningokokker ikke finnes i listen under G00.8
Feil. For det første inneholder slike lister bare eksempler og er ikke fullstendige. Når vi kan spesifisere skal vi aldri bruke en kode med teksten uspesifisert hvis vi i stedet kan velge en kode med teksten annen spesifisert. Det viktigste her er imidlertid at vi på grunn av teksten til G00 må sjekke om meningokokkmeningitt er klassifisert noe annet sted, og G01 inkluderer denne sykdommen
Det kan vi ikke si ut fra bare disse kodene
Riktig. Siden G00 inneholder teksten ikke klassifisert annet sted, må vi sjekke om meningokokkmeningitt er klassifisert noe annet sted. Vi vil finne at denne sykdommen er nevnt under G01
Fra tilstand til kode
Vi skal kode akutt tonsillitt som skyldes bakterien Haemophilus influenzae. I hvilket kapittel skal vi lete etter koden for dette?
I kapittel X, Sykdommer i åndedrettssystemet
Riktig, tonsillene sitter i øvre del av luftveiene, og dette er en typisk organspesifikk infeksjon
I kapittel XI, Sykdommer i fordøyelsessystemet
Feil, svelget med tonsillene regnes som en del av luftveiene
I kapittel I, Visse infeksjonssykdommer og parasittsykdommer
Feil, tonsillitt er en typisk organspesifikk infeksjon som ikke er epidemisk, og vil i utgangspunktet ha kode i organkapitlet for lunger
Hva er riktig kode for dette?
J038
Riktig
Feil. Vi ser at tonsillitt må finnes i kategoriblokken Akutte infeksjoner i øvre luftveier (J00-J06). Tretegnskoden må bli J03 Akutt tonsillitt. Siden vi kjenner bakterien må vi bruke J03.8 Akutt tonsillitt som skyldes andre spesifiserte mikroorganismer
Skal vi bruke tilleggskode for bakterien som er årsak?
Ja, når vi kjenner årsaken skal den kodes
Feil. For infeksjonssykdommer er det frivillig å bruke tilleggskode for mikroorganismen som er årsak, men hvis man gjør det rutinemessig vil det gi økt verdi av den kodede informasjonen
Det er frivillig
Det stemmer. Hvis man gjør det til rutine å kode slike årsaker gir det imidlertid økt verdi av den kodede informasjonen
Hvilken tilleggskode skal eventuelt brukes?
B963
Riktig
Feil. Slike tilleggskoder finnes i kategoriblokken Bakterier, virus og andre infeksjonsfremkallende mikroorganismer (B95-B98), riktig tretegnskode er B96 Andre spesifiserte bakterier som årsak til sykdommer klassifisert i andre kapitler og innenfor denne B96.3 Haemophilus influenzae som årsak til sykdommer klassifisert i andre kapitler
En gravid kvinne innlegges og behandles for trombose i venstre lårvene. I journalen diskuteres det hvilken behandling hun skal ha siden hun er gravid. Hva skal første bokstav i diagnosekoden være?
O
Riktig. Her fremgår det av journalen at graviditeten påvirker valget av behandling. I så fall skal diagnosekoden hentes fra kapittel XV
Feil. Når det er dokumentert at graviditeten påvirker valget av behandling, skal diagnosekoden hentes fra kapittel XV
Hva er riktig kode for dette?
O223
Helt riktig
Feil. Vi skal først finne en O-kode, som nevnt over. Her er det to mulige kategoriblokker vi kan finne koden i: Andre tilstander hos mor, hovedsakelig knyttet til svangerskap (O20-O29) eller Andre obstetriske tilstander, ikke klassifisert annet sted (O94-O99). Blar vi i den første kategoriblokken finner vi tretegnskoden O22 Venøse komplikasjoner under svangerskap og under denne O22.3 Dyp flebotrombose under svangerskap
Hvilken kode ville vi brukt om kvinnen ikke hadde vært gravid?
I801
Riktig
Feil. Dette er en sykdom i sirkulasjonssystemet (I-kode). Videre en sykdom i vener, kategoriblokk Sykdommer i vener, lymfekar og lymfeknuter, ikke klassifisert annet sted (I80-I89) og vi ender opp med I80.1 Flebitt og tromboflebitt i vena femoralis. Denne sykdommen er ikke klassifisert mer spesifikt annet sted, så dette er riktig kode.
Det kunne vært nærliggende å velge en kode fra I82 Annen emboli og trombose i vener i stedet siden denne teksten inneholder ordet trombose. Imidlertid ser vi av eksklusjonene til I82 at emboli og trombose i underekstremiteter skal kodes under I80
Hvordan vil du kode skleritt (en øyesykdom) ved ulcerøs kolitt? (Skriv inn to koder som svar og klikk på svarknappen)
Helt riktig. Denne sverd/stjernekombinasjonen gir mer spesifikk informasjon enn om vi hadde kodet skleritt alene eller skleritt og ulcerøs kolitt hver for seg med andre koder
Feil. Vi kunne tenkt oss koden H15.0 Skleritt som første kode, men når vi ser gjennom kategoriblokken Sykdommer i senehinne, hornhinne, regnbuehinne og strålelegeme (H15-H22) finner vi tretegnskoden H19 *Lidelser i senehinne (sclera) og hornhinne (cornea) ved sykdommer klassifisert annet sted, og under denne H19.0 *Skleritt og episkleritt ved sykdommer klassifisert annet sted. Siden skleritten har forbindelse med kolitten gir det mer informasjon å bruke koden H19.0 enn H15.0. Siden H19.0 er en stjernekode, må vi først bruke en sverdkode, koden for kolitten. Vi kan ikke spesifisere noe mer om kolitten, så vi velger K51.9 Uspesifisert ulcerøs kolitt
Hvordan vil du kode distal radiusfraktur som skyldes fall etter å ha snublet i fortauskant på vei hjem fra handletur? (Ikke ta med femte tegn i koden for selve frakturen her, det er ikke er obligatorisk)
Helt riktig. For skader skal årsakskode være med inntil primærbehandlingen er ferdig
Feil. Brudd kodes i kapittel XIX. Her må vi lete i kategoriblokken Skader i albue og underarm (S50-S59). Videre finner vi koden S52 Brudd i underarm, som igjen har firetegnskoden S52.5 Brudd i distal ende av radius. Det ikke-obligatoriske femte tegnet vi kunne tatt med er 0 for lukket brudd.
Videre må vi ha med årsakskoden. Den finnes i kapittel XX, der riktig kode blir W0n Fallulykker. I kapittelinnledningen finner vi obligatoriske 4. og 5. tegn for skadested og aktivitet, og dette må bli 2 Annen ulykke på gate/vei under r Annen aktivitet
Hvilken årsakskode skulle vi brukt dersom pasienten i stedet falt etter å ha blitt påkjørt av en syklist?
V0n Fotgjenger skadd i transportulykke + samme 4. og 5. tegn som over
Feil. Det er nærliggende å bruke denne, men eksklusjonsmerknaden til koden angir at ved påfølgende fall skal W0n brukes i stedet. Her skyldes skaden fallet og ikke sammenstøtet, så W0n er riktig
Samme kode som for fallulykken over
Riktig
En kvinne som er gravid i 30. uke er behandlet for pneumoni med ukjent bakterie. Det er gjort ultralyd for å kontrollere at fosteret har det bra. I hvilket kapittel finner vi kode for pneumnonien?
Kapittel X Sykdommer i åndedrettssystemet
Vanligvis ville pneumoni kodes her, men i dette tilfellet kunne den ha betydning for svangerskapet og medførte en ekstra svangerskapsundersøkelse, da brukes en O-kode først
Kapittel XV Svangerskap, fødsel og barseltid
Riktig, det fremgår av journalen at svangerskapet ble kontrollert pga. pneumonien, da brukes en O-kode først
Kapittel I Visse infeksjonssykdommer og parasittsykdommer
Feil, for det første er pneumoni en typisk organspesifikk sykdom som ikke er spesielt smittsom eller allmennfarlig, og kodes derfor vanligvis i kapitlet for luftveier. Dessuten fremgår det av journalen at sykdommmen har medført en kontroll av svangerskapet. Derfor skal en O-kode brukes først
I hvilke to kategoriblokker bør man lete etter denne koden?
Helt riktig. Sykdommer som egentlig ikke har noe med svangerskapet å gjøre kodes oftest fra O94-O99, men noen ganger også i O20-O29, f.eks. urinveisinfeksjon og diabetes som var til stede før svangerskapet
Feil. Sykdommer som egentlig ikke har noe med svangerskapet å gjøre kodes oftest fra O94-O99, men noen ganger også i O20-O29, f.eks. urinveisinfeksjon og diabetes som var til stede før svangerskapet
Vi finner ingen kode som kan brukes i O20-O29. Hvilken av disse to er da riktig?
O99.5 Sykdommer i åndedrettssystemet som kompliserer svangerskap, fødsel og barseltid
Riktig. Underteksten sier at denne koden brukes for tilstander som ville blitt kodet med en J-kode. Det som kan være forvirrende er at under tretegnskoden O99 står det at infeksjonssykdommer skal kodes under O98. Dessuten betyr ordet "Andre" i kodeteksten til O99 at den inneholder koder for andre tilstander enn de som er tidligere nevnt, og infeksjonssykdommer er nevnt tidligere, under O98. Likevel er meningen her at J-koder generelt skal ha O99.5 foran
O98.8 Andre spesifiserte infeksjonssykdommer og parasittsykdommer hos mor, som kompliserer svangerskap, fødsel og barseltid
Feil. Underteksten til O99.5 sier at denne koden brukes for tilstander som ville blitt kodet med en J-kode. Det som kan være forvirrende er at under tretegnskoden O99 står det at infeksjonssykdommer skal kodes under O98. Dessuten betyr ordet "Andre" i kodeteksten til O99 at den inneholder koder for andre tilstander enn de som er tidligere nevnt, og infeksjonssykdommer er nevnt tidligere, under O98. Likevel er meningen her at J-koder generelt skal ha O99.5 foran
Trengs det flere koder for å kode denne tilstanden?
Ja
Riktig. I undertekstene til både O98 og O99 står det at det om mulig skal brukes tilleggskode for å angi spesifikk tilstand
Nei
Feil. I undertekstene til både O98 og O99 står det at det om mulig skal brukes tilleggskode for å angi spesifikk tilstand
Hva blir riktig tilleggskode her?
J159
Helt riktig. Vi har ikke opplysninger til å bruke noen mer spesifikk kode enn det
Feil. For å kode pneumoni som ikke er spesifisert nærmere på noen måte, går vi først til kapittel X, Sykdommer i åndedrettssystemet, så til Influensa og pneumoni (J09-J18). Her kan vi ikke bruke noen mer spesifikk kode enn J15.9 Uspesifisert bakteriell pneumoni
En forelder til et barn med en sjelden sykdom kommmer på poliklinikken for å få informasjon om sykdommen. Barnet er ikke med. I hvilken journal skal besøket kodes?
I barnets journal
Feil. Selv om informasjonen som gis dreier seg om barnets sykdom, er det den personen som kommer til konsultasjon som konsultasjonen skal kodes for
I forelderens journal
Det er riktig. Dette besøket dreier seg om at forelderen får informasjon, og da skal det kodes i forelderens journal
Skal koden for barnets sykdom brukes som kode for konsultasjonen?
Ja, det er denne sykdommen konsultasjonen dreier seg om
Feil. Hvis koden for sykdommen brukes i forelderens journal, betyr det at forelderen har denne sykdommen, noe som ikke stemmer
Nei, vi må finne en annen type kode
Riktig. Forelderen har ikke selv denne sykdommen, og da kan ikke koden for sykdommen brukes i dette tilfellet
Hvilken bokstav skal være den første i diagnosekoden for konsultasjonen?
Z
Riktig. Her kan vi hverken bruke kode for en sykdom eller et symptom, da står vi igjen med kodene for kontaktårsaker fra kapittel XXI
Feil. Forelderen har for det første selv ingen sykdom som skal kodes, heller ikke noe symptom. Det vi da står igjen med er andre kontaktårsaker, og disse kodes i kapittel XXI, med Z-koder
I hvilken kategoriblokk i kapittel XXI er det mest trolig at vi finner riktig kode?
Kontakt med helsetjenesten for undersøkelse og utredning (Z00-Z13)
Feil. Forelderen skal hverken undersøkes eller utredes
Kontakt med helsetjenesten på grunn av potensiell helserisiko i forbindelse med smittsom sykdom (Z20-Z29)
Feil
Kontakt med helsetjenesten i forbindelse med reproduksjonsspørsmål (Z30-Z39)
Feil
Kontakt med helsetjenesten i forbindelse med spesielle tiltak og behandlingsopplegg (Z40-Z54)
Det kunne tenkes at koden kunne finnes her, men hvis vi ser gjennom kodene her finner vi ingen som passer
Kontakt med helsetjenesten på grunn av potensiell helserisiko i forbindelse med sosioøkonomiske og psykososiale forhold (Z55-Z65)
Feil
Kontakt med helsetjenesten under andre omstendigheter (Z70-Z76)
Det er riktig
Kontakt med helsetjenesten ved opplysninger om potensiell helserisiko i familiens og egen sykehistorie, og opplysninger om visse forhold som har betydning for helsetilstanden (Z80-Z99)
Nei, det er ikke snakk om potensiell helserisiko eller noe som har betydning for forelderens helsetilstand
Hva blir riktig kode for denne kontakten?
Z710
Det stemmer. Underteksten viser at denne koden passer godt
Feil. Riktig kode finnes innenfor tretegnskategorien Z71
Blandede spørsmål
Hvilken kode brukes for matforgiftning med Campylobacter-bakterien?
A045
Korrekt
Feil, slike sykdommer som kan skape epidemier kodes oftest i kapittel I, i dette tilfellet under Infeksiøse tarmsykdommer (A00-A09) med koden A04.5 Enteritt som skyldes Campylobacter
Hvilken kode brukes for tungpustethet?
R060
Korrekt
Feil. Tungpustethet kunne vært kodet i kapittel X, Sykdommer i åndedrettssystemet (J00-J99), men dette er ikke en egentlig sykdom men et symptom. Symptomer kodes i kapittel XVIII Symptomer, tegn, unormale kliniske funn og laboratoriefunn, ikke klassifisert annet sted (R00-R99). Her finner vi den i blokken Symptomer og tegn med tilknytning til sirkulasjons- og åndedrettssystemet (R00-R09), nærmere bestemt som kode R06.0 Dyspné
Hvilken kode (evt. første kode ved multippel koding) brukes for meningitt ved borreliose?
G00.8
Feil, denne tilstanden kan klassifiseres mer spesifikt med en annen kode
G01
Feil, dette er en stjernekode og skal ikke brukes som første kode for en tilstand. I underteksten finner du riktig kode som skal brukes som sverdkode sammen med denne
A69.2
Korrekt. G01 kan imidlertid brukes som stjernekode for å spesifisere tilstanden enda bedre
Hvilken tilleggskode kan brukes for å angi at en infeksjon skyldes gule stafylokokker (Staphylococcus aureus)?
B956
Korrekt
Feil, riktig kode finner du i kategoriblokken Bakterier, virus og andre infeksjonsfremkallende mikroorganismer (B95-B98)
Hva er riktig kode for godartet svulst i bryst hos kvinner?
D24
Korrekt
Feil. Alle svulster kodes i kapittel II. De godartede finnes i kategoriblokken Godartede svulster (D10-D36)
En gravid kvinne får diagnose "restless legs" på poliklinikken. I journalen står det at dette ikke er uvanlig i svangerskapet. Hvordan kodes det?
O268
Helt riktig
Feil. Utenom svangerskap ville vi lett etter en G-kode, alternativt en R-kode for dette. Under svangerskapet ser vi imidlertid først i kapittel XV når det står i journalen at tilstanden kan ha forbindelse med svangerskapet. Her leter vi først i Andre tilstander hos mor, hovedsakelig knyttet til svangerskap (O20-O29), deretter i Andre obstetriske tilstander, ikke klassifisert annet sted (O94-O99). Under O26 Omsorg for og behandling av mor for andre tilstander, hovedsakelig med tilknytning til svangerskap finner vi O26.8 Andre spesifiserte svangerskapsrelaterte tilstander som har restless legs nevnt spesielt i underteksten
En mann innlegges respiratorisk besværet og høyfebril direkte fra flyplassen etter å ha kommet tilbake fra sydenferie. Han startet tablettbehandling for pneumoni dagen før etter å ha blitt undersøkt ved lokalsykehuset.
Svar på MRSA-testing ved innkomst viser at pasienten er MRSA-positiv, og kontaktsmitteisolering som ble iverksatt ved innleggelsen må opprettholdes under oppholdet, som varer i 5 dager. Kontaktsmitteregimet er mer ressurskrevende enn den relativt enkle pneumonibehandlingen. Hva skal velges som hovedtilstand?
Pneumoni
Det er riktig. Uten pneumoni ville pasienten ikke hatt noe behov for helsehjelp, da kan vi vanskelig velge noe annet som hovedtilstand. Dette viser at det er nesten umulig å lage bastante regler uten noen unntak
MRSA-kolonisering (dvs. bærertilstand av bakterien)
Feil. Dette eksemplet viser at det er svært vanskelig å lage regler som dekker alle mulige situasjoner. I dette tilfellet må vi vurdere hva pasienten egentlig hadde behov for helsehjelp for, ikke bare hva det meste av helsehjelpen under oppholdet ble gitt for. Riktignok medførte MRSA-koloniseringen mye ekstraarbeid og mer ressursforbruk enn pneumonien, men pasienten ville ikke hatt noe behov for undersøkelse av eller tiltak i forbindelse med MRSA-kolonisering om han ikke var blitt innlagt på sykehus. Denne koloniseringen ville antakelig forsvunnet av seg selv med tiden uten å gi noe helseproblem. Uten pneumonien ville pasienten altså ikke hatt noe behov for helsehjelp, og da må dette bli hovedtilstand
For å kode tilstanden MRSA-kolonisering best mulig kan vi bruke en kombinasjon av to koder, en kode for infeksjon og en frivillig tilleggskode. Hvilke er disse? Hint: vi har en diffust utbredt infeksjon med meticillinresistente stafylokokker
Helt riktig!
Feil. Vi kunne tenkt oss at infeksjonen/koloniseringen skulle kodes med en L-kode for hudsykdommer, men bakteriene sitter ofte også i slimhinner. Slike infeksjoner uten noen bestemt lokalisasjon kodes som regel i kapittel I (A- og B-koder). Når vi leter her ser vi at vi først må til kategoriblokk Andre bakteriesykdommer (A30-A49). Deretter er det enkelt å finne riktig firetegnskode under tretegnskategorien A49 Bakterieinfeksjon med uspesifisert lokalisasjon. Antibiotikaresistens kodes så med en U-kode i kapittel XXII
Resultater fra testen
| Systematiske spørsmål | ||
|---|---|---|
| Antall systematiske spørsmål i testen: | 0 | |
| Antall av disse du har besvart: | 0 | 0% av alle |
| Antall riktige svar på første forsøk: | 0 | 0% av de du har besvart |
| Blandede spørsmål | ||
| Antall blandede spørsmål du har besvart: | 0 | |
| Antall riktige svar på første forsøk: | 0 | 0% av de du har besvart |
Om denne testen
Denne testsiden med tilhørende spørsmål er utarbeidet og publisert av KITH ved Øystein Hebnes i samarbeid med Helsedirektoratet. Den er ment å brukes sammen med årets Kodeveiledning og skal støtte læringen og forståelsen av stoffet der. Kodeveiledningen ligger på KITHs kodeveiledningsside. Testen oppdateres ved behov, dato for siste versjon finnes nederst i høyre hjørne. Spørsmål om denne testen og forslag kan sendes som epost til kodehjelp krøllalfa kith.no